Kanskje har du hørt ordet paradontose nevnt i forbifarten hos tannlegen uten helt å vite hva det er. Slik er det sikkert mange som har det. I denne artikkelen prøver vi derfor å gi deg et innblikk i hva paradontose er, og hvorfor du bør ta det på alvor – både når det gjelder forebygging og behandling.
Du kan i verste fall miste én eller flere tenner hvis du lar denne betennelsestilstanden utvikle seg. Så la oss få styr på de forskjellige fakta om paradontose.
Paradontose, parodontose eller parodontitt?
Kjært barn har som kjent mange navn, og det er ikke uvanlig at du både støter på stavemåtene paradontose, parodontose og parodontitt. Det kan være veldig forvirrende, men det er snakk om én og samme betennelsestilstand, som bare blir stavet på forskjellige måter.
I denne artikkelen bruker vi den faste stavemåten paradontose.
Når tannkjøttsproblemene utvikler seg
Det kan selvfølgelig være forskjellige utviklingsforløp for paradontose, men det typiske er at det først oppstår tannkjøttbetennelse (gingivitt). Det skjer når bakterieansamlinger får lov til å legge seg rundt tannen. Denne typen bakteriebelegg kalles også plakk.
Tannkjøttbetennelse trenger ikke nødvendigvis å gi symptomer, men det er ikke uvanlig at tannkjøttet både kan være ømt og blø. På dette stadiet er det fortsatt mye du kan gjøre for å bekjempe problemet. Du bør som første steg begynne å pusse tennene ekstra grundig. Bruk gjerne både tannbørste, mellomromsbørster og eventuelt munnskyll. Vi har her på MundFrisk.no flere forskjellige tannpastaer og munnskyll som er utviklet spesielt for tannkjøttbetennelse.
Det er også viktig at du konsulterer tannlegen din og får en vurdering av hvor utbredt problemet er. Det er nemlig en mulighet for at tannkjøttbetennelsen kan utvikle seg til paradontose. Her blir både tennens støttevev angrepet av betennelsen, og tennenes bein begynner så smått å brytes ned, samtidig som det dannes dype tannkjøttlommer.
Konsekvensene av ubehandlet paradontose
Får du konstatert paradontose, kan du fortsatt gjøre noe med problemet. Du kan bruke spesielle typer munnskyll som hjelper til med å lukke tannkjøttlommene, samtidig som de holder tannflatene rene.
Det er en behandling som kan utføres parallelt med at tannlegen hjelper deg med å fjerne de verste tannsteinene og bakteriebeleggene. I flere tilfeller kan det også være nødvendig med en operasjon, blant annet for å minimere tannkjøttlommene.
Så summen er: Det kan gjøres utrolig mye for å behandle både tannkjøttbetennelse og paradontose. Det viktigste er imidlertid at du får behandlet problemet. Hvis du lar det stå til, risikerer du ganske enkelt en komplett nedbrytning av tannens bein, og dermed løsner tannen. Det er også alltid viktig at tannlegen vurderer hvor utbredt problemet er. Det er langt fra alltid at du får tydelige symptomer eller smerter i de forskjellige fasene, og du kan dermed ikke alltid merke hvor omfattende betennelsen er.
Har du problemer med dårlig ånde samt et ømt og blødende tannkjøtt, bør du imidlertid reagere umiddelbart.
Hvem får paradontose?
Alle kan på et tidspunkt oppleve å få paradontose. Typisk skyldes det plakk og mangelfull renslighet over lengre tid etter et høyt inntak av sukker og lignende, men det er viktig å understreke at det kan være en rekke andre faktorer som spiller inn. Ofte kan et dårlig immunforsvar være en utløsende faktor, i tillegg til medisiner, tørr munn, diabetes og ikke minst alder.
Vil du unngå paradontose, er det viktig at du hos tannlegen får målt dybden på tannkjøttlommene dine jevnlig, da dette kan ”sige” om en mulig paradontose. Lommene bør helst ikke være dypere enn 3 mm. Sammen med regelmessige tannlegebesøk er det naturligvis også viktig at du opprettholder god munnhygiene – spesielt hvis du er glad i søtsaker.
Behandling av paradontose
Snakk med tannlegen din hvis du mistenker at du har paradontose. Du kan få anbefalt produkter, og vi har de fleste her på MundFrisk, se for eksempel på:
